Skolle

For mange høyskoler i Norge


Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la nylig frem sin tilstandsrapport for høyere utdanning.Regjeringen jobber med en såkalt strukturprosess og statsråden er sikker på at resultatet vil være at det vil bli færre utdanningsinstitusjoner i Norge. Årsaken til dette er blant annet analyser som viser at små høyskoler sliter med lave søkertall og høyt frafall blant de som faktisk starter.Ill.foto: Sonans Utdanning

La oss belyse dette ved å se på frafallsproblemet i høyere utdanning. Bare 40% fullfører bachelor- og masterstudier på normert tid. Frafallet er betydelig. Det er riktig at flere små høyskoler kommer langt ned på lista med tanke på fullføringsgrad. Politikere med fokus på synergi og stordrift trekker derfor gjerne den slutning at slike skoler har for små og svake fagmiljø til å levere gode studietilbud. Trenger det å være så enkelt som dette? Er det gitt at problemet er skolenes størrelse?

I konkurransen om studieplasser gjelder langt på vei markedets logikk: Poengkravene for å komme inn på etterspurte studier er høye, mens det er enklere å komme inn på studier med lave søkertall. Flere studieretninger ved små høyskoler tilhører siste kategori. Disse kan derfor få studenter som i gjennomsnitt har noe svakere karaktergrunnlag fra videregående skole (her er det selvsagt store variasjoner – også små skoler har mange sterke elever). Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom frafall i høyere utdanning og karakterer fra videregående. Derfor kan studentenes karakterer fra videregående forklare at en del små skoler kommer svakere ut med tanke på frafall og studieprogresjon – ikke kvaliteten i studietilbudet som gis.

Argumentasjonen kan dras et steg videre: Kanskje er det tvert imot slik at små skoler har det beste tilbudet til disse studentene? For det første viser Røe Isaksens tilstandsrapport at det å unngå for mange studenter per lærer er et effektfullt virkemiddel mot frafall. Tett oppfølging fra dedikerte lærere bidrar til økt fullføringsgrad, ikke minst blant studenter uten toppkarakterer fra videregående.  Lærere som ikke bare er opptatt av egne vitenskapelige publiseringspoeng, men som har tid til den enkelte student. For det andre kan sosial kontroll mellom studentene –det å bli sett- redusere faren for å «melde seg ut» av studielivet. Her har små og tette studiemiljø opplagte fordeler.

Er det små eller store utdanningsinstitusjoner som i størst grad innehar slike kvaliteter? Det er ingen selvfølge at studier på Blindern er et bedre alternativ enn Høyskolen i Nesna for disse studentene.

Disse momentene er ikke nye, men de kommer sjelden frem i skolepolitisk debatt. Sanering av små utdanningsinstitusjoner kan være et feilgrep hvis målet er bedre progresjon og mindre frafall i høyere utdanning.

Skrevet av Arne Moe

DELTA I DISKUSJONEN

Annonse: