kundehistorier

Alt fra kundehistorier.no


I 2014 underholdt nettstedet kundehistorier.no nesten 100.000 nordmenn med historier fra butikkansatte over hele landet. Med både latter og tårer har butikkansatte fått lettet på trykket gjennom å sende inn historier som ble publisert både på nettsiden og på facebooksiden. I oktober i år ble beslutningen om å legge ned kundehistorier.no tatt, og for å forhindre at disse gullklumpene fra butikkhverdagen forsvinner, har vi besluttet å legge ut alle samlet her på folkepressen.no. Enjoy!

Vi har samlet de beste historiene fra butikkansatte!

Nettsiden kundehistorier.no legges ned, men vi samler fortsatt inn.


 

Fruktig dag på jobb

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Stavanger
Jeg jobber i matbutikk. Her for noen uker siden hadde jeg en weird dame innom som absolutt skulle ha min hjelp til å finne riktig frukt til hagefesten hun skulle arrangere. Jeg hjalp henne i sikkert et kvarter (føltes lenger). Hun klemte på både pærene og nektarinene for å sjekke at de var myke nok, men det verste av alt – hun ville lukte på vannmelonene for å se om de var perfekt modnet eller noe. Jeg tenkte «ok, da. Hun skal jo sikkert ha den etterpå», så jeg tok plasten halvveis av på den vannmelonbiten hun hadde pekt seg ut. *sniff* hun rynker litt på nesen. «hmm, kanskje ikke den, kan du ta ned den der istedenfor», sier hun og peker på en annen vannmelonbit. Jeg pakker opp dette stykket også. *sniff sniff* «Hmmm.. njaa, jeg vet ikke!» sier hun med overlegen mine. Etter å ha luktet på to til, sier hun: » Du, jeg venter med frukten jeg, du kan bare sette det tilbake.» så går hun, uten å ha kjøpt noen ting. Og igjen sto jeg, med armene fulle av vannmelon og moste pærer. sukk..


 

Skattepengene dine

Bransje: Annen bransje | Sted: Østfold
Jeg hadde kanskje en av Norge underligste jobber i 2010. Jeg satt nemlig på grensen til Sverige og telte biler. Ikke alene, nei, men vi var faktisk to stykker som satt der og telte biler. Godt betalt var det óg. Nok om det. Denne historien handler om det mest WTF-øyeblikket jeg har opplevd i hele mitt liv.

En dag sitter jeg og en kollega på 51 år på en benk langt ute i skogen og teller biler ved en riksvei mellom Norge og Sverige. Det er cirka ti minutter til nærmeste tettsted, og det er så og si aldri turgåere eller fotgjengere langs denne veien. Da får vi plutselig øye på en kar som kommer gående langs veien. Vi ser han på lang avstand, og legger merke til hans loslitte klesstil og at han bærer på en boks med kattemat.
Mannen går rett opp til meg og kollegaen min. Han både ser ut som – og lukter som en alkis. Det er tydeligvis ikke kattemat i boksen, siden han drikker av den.

Fyr: -Hei, vettuhva?
Kollega: -Øh?
Fyr: – Det onde bor i hjertene til jehovas vitner og vernepleien.
Kollega: -Jasså.
Fyr: -Vettuhva? Nå skal jeg til [navn på svensk by] og kjøpe meg en leilighet. Jeg våkna av at hjemmehjelpen skulle slå hull i veggen. De er det eneste onde, og jehovas vitner.

*Her går jeg og setter meg i bilen, siden jeg tenker at dette vil ta en stund*
Jeg ser fra bilen at fyren tar fram en bibel. Han viser den fram til kollegaen min, som følger uinteressert med. Denne fremvisningen med påfølgende høytlesning fra bibelen varer cirka fem minutter, mens fyren fyller gjentatte ganger på kattematboksen med innhold fra en flaske han hadde i jakkelomma. Det er tydelig at kollegaen min føler seg utilpass. Til slutt slår mannen ut med armene før han fortsetter i stor fart oppover i skogen mot Sverige.
Jeg går ut av bilen og spør kollegaen min hva fyren ville.
«Det handlet noe om Jesus, tv, jehovas vitner og hvordan de sistnevnte jaktet på ham. Man skal oppleve mye rart.»

Vi setter oss ved benken igjen, og sannelig: etter en halvtimes tid kommer det gående to karer i mørk dressbukse og hvit skjorte med blå skuldervesker – Jehovas vitner. WTF??!


 

DU skal ikke være her!

Bransje: Annen bransje | Sted: Oslo
Kom en man in i butikken bare for å spørre meg om jag hadde sommerjobb. Jag sa nei, sommeren er over. Jag er fast. (Jag ante hva han ville si med dette…)
Da skulle han gå igjen men jag ble så provosert, følte att jag bare måtte si noe så han skjønner att det ikke er normalt å bare komme inn og spørre om sånn!

Så jag sa: Var det noe spesielt du ville spørre om?

Han: Jag ville bare spørre hva du gjør her.

Jag: Så du kom bare innom for å spørre om jag sommerjobber her?

Han: Ja, du ser veldig ung ut. (ser litt redd ut da jag blir irritert, syns vel dette er et helt normalt spørsmål).

Jag: det var veldig rart….

Han ser sin mulighet å fly så fort som mulig.

Men ikke uten å si i farten: Du ser ut som en tenåring. Du skal ikke være HER! DU skal gå i skolen!


 

Banankasse

Bransje: Lekebutikk | Sted: Bergen
Jeg holdt på å brette papp i butikken (den ser absolutt ikke ut som en matbutikk) da en dame kom hastende inn.

«Kan jeg få banankasser av deg?» sa hun.

«Banankasser?» Spurte jeg, «Det har vi nok ikke.. men du kan få noen esker her, hvis du vil?»

Damen så veldig forbauset ut: «Men, jeg får det alltid hos dere! Har du ingen banankasser her da?».Hun begynner å lete rundt i pappen og roter det til ganske mye.

«Nei, vi har ikke det, og har aldri hatt banankasser«.

Hun stirrer på meg og sier «Det har dere, fordi jeg har fått det her mange ganger!».

Jeg blir litt irritert og sier » Er det Meny du mener, de har vel banankasser?».

Hun skvetter til. «Hva? Er ikke dette Meny? Å, unnskyld jeg trodde du jobbet på Meny! Men du, jeg tar gjerne den kassen du har der, likevel!»


 

Billettpriser

Bransje: Kiosk | Sted: Oslo
Kollektivtrafikkselskapet Ruter satt for en tid tilbake opp prisene på enkelte billettyper.

En kunde var innom og kjøpte sin vanlige honnør-billett, og sa ingenting da hun skulle betale, selv om prisen hadde gått opp tjue kroner eller noe.

To timer senere kommer hun tilbake og er fly forbanna på meg fordi jeg ikke hadde sagt fra om prisendringen, som om denne endringen var min avgjørelse, og hun ville levere tilbake billetten og få pengene igjen. Jeg sa til henne at dette ikke var mulig dessverre, noe som ikke var særlig populært. Hun kjeftet meg huden full og gjentok ord som «bedrageri» og «uhørt».

Til slutt gikk hun, og jeg har heldigvis ikke sett henne siden..


 

Bensinpriser!

Bransje: Bensinstasjon | Sted: bensinstasjon, Romsdal
Står i kassa på bensinstasjonen, og inn kommer det en rasende kunde som er fly forbanna fordi bensinprisene forandret seg!! Jeg skjønte ikke hva han mente med det samme, og trodde han var sint fordi våre priser lå over nabostasjonen (prisene går litt opp og ned, men sjelden med mer enn 10-20 øre literen) Men han var sint fordi han hadde sett på prisen på prismasten, men mens han hadde kjørt til pumpa så hadde prisen steget! Og dette gikk ikke an! Vi kunne ikke drive å lure folk og forandre prisene sånn!

Vi prøvde å forklare han at det hadde vi ingen kontroll over, og de som forandrer prisene kan ikke vite at noen akkurat da kjørte inn for å fylle…og det er maaaange stasjoner rundt om i landet. Men han var forbanna og sa at dette måtte vi love å ta videre til sjefene og de høyere opp i systemet, for dette gikk ikke an! «HELDIGVIS så jeg at prisen hadde økt før jeg fylte!» sa han… (Javel, prisen økte med kanskje 10 øre literen…og du skulle fylle 40 liter så hadde det blitt 4 kroner, tror nok at du hadde overlevd)

Vi smilte og prøvde å være hyggelige, men syns jo det ble fryktelig dumt å høre på. Og i det han går så sier han høyt; «Nå flirer dere ikke av meg etter at jeg har gått!!» Noe som selvfølgelig førte til at vi brøyt ut i latterkrampe med en gang xD

Og en annen ting jeg ikke skjønner er kunder som fyller bensin ute for så og komme inn å betale med kort, uten å kjøpe noe annet. Hvorfor brukte du ikke bare kortet ute da? Så hadde jeg sluppet å springe til kassa for å starte pumpa for deretter å ta imot betaling!


 

Smaksprøvemiddag

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Oslo
Jeg skjønner at det er fristende å ta mer enn én bit av smaksprøver som ligger ute, de er jo gratis og til å smake på. Likevel må jeg innrømme at jeg blir ganske irritert når jeg ser mennesker som står og gafler i seg alt som er på brettet! SMAKsprøve! ikke etegilde!
Digg å få det ut 🙂


 

Eksperten?

Bransje: Bygg/anlegg | Sted: Bergen
Kunden kom inn og skulle ha skruer til noen beslag han hadde hjemme.
«Hvilken størrelse?» spurte jeg. «Det må DU vite, du er jo eksperten!» sa han.


 

Kranglefant

Bransje: Blomsterbutikk | Sted: Trøndelag
Jeg sto bak disken som vanlig og ekspederte kunder. Min neste kunde var en stressa dame som ville at jeg skulle pakke inn tre varer for henne. Helt greit det, selv om det var litt kø.

Mens jeg holdt på med innpakkingen, snudde hun seg plutselig mot mannen bak i køen og sa surt: «Jeg liker ikke at noen står så tett innpå meg, flytt deg bakover!». Mannen ble forfjamset, han sto ikke spesielt nærme, men han flyttet seg likevel. Kunden snudde seg så mot meg og sa høyt:» Jeg hater når noen står for nærme! Ihvertfall når DE STRESSER MEG med pustingen sin!». Mannen bak henne svarte irritert: «Det er nå ikke JEG som er stressa her!». De stirret surt på hverandre, og damen fortsatte med å fortelle om at han sto for nærme og stresset henne. Han sa: «Jeg er i hvertfall ikke så utrolig lat og frekk at jeg lar butikkansatte pakke inn alle gavene for meg, når jeg ser at det er kø!» Damen ble rød i fjeset, prustet forbannet, trakk til seg posen med varene jeg hadde lagt på disken, og stormet ut av butikken.

Rart nok når kunder er sure på de ansatte, men når de begynner å krangle med hverandre er det enda sykere.


 

Ballongbarn

Bransje: Sport og Fritid | Sted: Osloområdet
Vi hadde supertilbudshelg og derfor en stor ballongbue over inngangspartiet i butikken. Så en dag kom en mor med to små barn inn. Barna synes ballongene var veldig festlige og begynte med en gang å ta på de og dytte på ballongbuen. Moren sa ingenting, så jeg sa at de måtte være forsiktige med ballongene. Barna fortsatte å bråke og herje, og de dro og dyttet i ballongene. Jeg ble ganske irritert på moren deres som ikke bad dem være forsiktige, eller få dem fra å tulle og bråke.

Det var jeg som hadde fikset den ballongbuen, og hadde ikke lyst til å gjøre alt om igjen, siden det tar ganske lang tid, så jeg gikk bort til barna og sa » Nå må dere slutte å dytte og dra i ballongene, for de blir ødelagte, skjønner dere». Jeg sa dette rolig og smilende, men likevel begynte begge barna (sikkert 5 og 8 år) å gråte og rope på mamma. Hun brydde seg ikke noe om det og fortsatte videre inn i butikken. Det var ganske tydelig at barna ikke var vant til å bli snakket til, da de virket veldig overrasket over at jeg sa at de ikke fikk lov til noe. Men noen måtte jo si ifra..


 

Aldersvansker

Bransje: Annen bransje | Sted: Akershus
Idag kom det inn en eldre herre som skulle kjøpe noe. Han var hyggelig og grei, og jeg var grei tilbake. Men da han skulle betale kom han med denne: «Du er jammen flink som jobber, selv om du bare er 16″. Jeg ble litt forvirret, men måtte svare, som sant var at «Takk, men jeg er nok ikke 16 år. Nærmere 25 er jeg faktisk». Mannen smilte, sa «25 ja», som om han ikke trodde på meg, og gikk.

Rare greier..


 

Dopapir sa jeg jo!

Bransje: Bokhandel | Sted: Kongsvinger
Jeg jobbet i en bokhandel for noen år siden.
En dag kom det en eldre kvinne nærmest løpende inn i butikken.

Damen: Hvor har dere papir?
Jeg: Papir, altså fargede ark og slikt har vi nede ved blyantene. Her. *peker til siden av kassen*
Damen: Nei, nei. Ikke slikt papir. Det blir for hardt.
Jeg: Jaha, nei vi har vanlig kopi-ark også; om det er bedre?
Damen: Nei, men bevares. Det kan jeg jo ikke bruke.
Jeg *litt forfjamset* : Neivel? Hvordan papir mener du egentlig at du trenger?
Damen: Jeg trenger å tørke meg bak, så hva tror du? * nå er hun sint og drar seg i buksen for å vise*
Jeg: mener du toalettpapir? Isåfall må du nok gå inn på Rema ved siden av, vi selger bare bøker.
Damen: men jeg skal ikke ha toalettpapir. Dopapir sa jeg jo!
Jeg: som sagt, Rema…
Damen avbryter meg nå ganske rasende og sier «Jeg har ikke tid til å gå på Rema.»
Så strener hun ut av butikken med hendene i været.

Har ikke sett henne siden, men vi lo av denne hendelsen i lang tid etterpå.


 

Veksler’n

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Oslo
Det var en eldre herremann i min matbutikk som bestemt spankulerte bort til kassa der jeg satt.

«Jeg skal veksle.»

«Den er grei.»

Jeg ser armen hans er i en slags nittigradersvinkel. I hånden har han en pose med noen småmynter. Han tar én og én mynt rolig opp fra posen, uten noen form for hastverk. Han gir meg først en femkroning og fem enere.

«Tier,» sier han. Jeg veksler myntene til en tier. Han tar deretter samme valører, på den samme måten – igjen.

«Tier.» Jeg responderer med å gjøre nøyaktig det samme. Han legger deretter disse to tierene foran meg, uten å si noe som helst. Jeg ser litt smårart på ham, litt usikker med hva han tenker.

Jeg svarer uansett med: «Jeg har allerede vekslet til to tiere.» Han svarer ikke, og jeg gjør meg nødt til å repetere meg selv, ettersom jeg var svært usikker på om han i det hele tatt hørte hva jeg sa.

«Ehm, jeg har allerede vekslet de for deg.»

«SER DU IKKE AT JEG VIL VEKSLE TIL ÉN TYVEKRONING?» smeller det fra kunden. Jeg ble meget forfjamset, men jeg handlet deretter. Han la deretter tyvekroningen i posen sin (en brødpose) og ruslet hjemover. Så ham aldri igjen.


 

Alt er stygt

Bransje: Bokhandel | Sted: Akershus
En kunde ser på kort, og kommer etterhvert bort til kassen med et ganske fint et. Hun slenger kortet på kassen og sier: «ALLE kortene deres er stygge! Men jeg får vel ta dette da..»

Jeg bare ser på henne og tenker hvorfor? Hvorfor MÅ folk absolutt si sånne ting? Tror de virkelig jeg vil nikke og være enig i slike utsagn, og fortsette med en koselig samtale? Noo way! 😛

 

Dopapir

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Oslo
Dette er kanskje ikke en kundehistorie, men det skjedde på jobb.
Jeg går på do i slutten av pausen. Skal nummer to, og har med telefonen inn, så jeg legger to tørk med dopapir på den greia som har dopapir i seg. Vanligvis pleier jeg å legge telefonen der, men denne gangen ble jeg sittende med telefonen. Isteden tar jeg ut tyggisen jeg har tygget på siden lunsj og legger den på dopapiret.

Når jeg er ferdig med det jeg skal gjøre, og har tørket nesten ferdig klarer jeg av en eller annen grunn å tenke at «synd at dopapiret jeg la oppå holderen skal gå til spille» og «jeg tørker meg med det også».
Det skulle jeg ikke ha gjort.

Gutter er som oftest velsignet med god rumpehårsvekst, noe jeg ikke er et unntak fra, så dopapiret setter seg fast «der bak», og jeg bruker fem-seks paniske minutter inne på den lille personaldoen mens jeg forsøker å få ut rester av papir og tyggis fra rumpesprekken. Helvete heller, tenker jeg, og går ut til butikklokalet igjen.

De siste fire timene av jobbdagen gikk meget sakte, og jeg følte hele tiden at det var noe rart i rumpa. Så hvis han i kassa på [butikknavn] virka litt spesiell, kan det skyldes av at han var mer fokusert på den rare seige følelsen av Stimorol Fresh i rumpesprekken


 

Henda i buksa

Bransje: Elektronikk | Sted: Kristiansand
En dame og hennes sønn på rundt seks år sto ved kassen og skulle betale. Jeg skulle pakke inn for henne, så det tok litt tid. Jeg la merke til at kidden sto med hendene i buksa, altså ikke i lommene, men nedi buksa liksom.

En hånd bak og en hånd foran.

Jeg lot som at jeg ikke så mens jeg pakket inn varene til moren hans, men jeg så i øyekroken at hun prøvde å få han fra å ha hendene i buksen. Da sluttet han med det, men begynte å danse «rumpedansen» istedenfor, noe moren hans ble meget irritert over. Jeg lot som at jeg ikke så dette heller, fordi moren ble så brydd av det.

De betalte for varene, men fortsatte å gå rundt i butikken en stund, og gutten hadde stadig hendene i buksen.


 

Tamponger!

Bransje: Interiør | Sted: Oppland
En helt vanlig dag på jobb kom en dame litt stresset inn i butikken. Hun spurte meg «Har dere tamponger her?» Jeg svarer litt forfjamset at det har vi ikke, ettersom vi er en interiørbutikk.

Så stusser hun litt og sier hun har hørt at vi skulle hatt det her. Så beskriver hun «Slike store hvite som du kan henge i taket?»

Jeg blir enda mer forfjamset og beklager at vi ikke har, men matvarebutikken har nok i vanlig str. Plutselig lyser det et lys inne i hodet mitt og jeg dør av flauhet nesten…
Jeg skjønner at hun spør etter pomponger! Ikke tamponger..

Jeg beklager IGJEN til damen og sier hva jeg trodde hun spurte etter og alt blir bare en fryktelig stor latterkule fra begge sider.. Heldigvis!


 

Tierkatastrofe!

Bransje: Kiosk | Sted: Trondheim
En dame kom bort til disken for å kjøpe noe småtteri. Hun betalte med kort, og pratet hyggelig. Jeg hadde slitt med lite veksel hele dagen, så da hun spurte om å få veksle sin 200-lapp slik at hun fikk ti kroner til en handlevogn i matbutikken måtte jeg si at dessverre, vi har ingen ti-kroner for øyeblikket. Hun ble tydelig irritert og forundret.

Så spurte hun: «Hva?! Så hvis jeg hadde betalt varene mine med denne 200-lappen hadde jeg ikke fått penger igjen jeg da?! Dette går jo ikke an!».

Jeg skjønte ikke helt hva hun ble så forfjamset over, og svarte rolig at » Det finnes såklart andre mynter og sedler jeg kunne gitt deg tilbake, det finnes ikke bare tiere. Du vet vel at to femmere er lik ti kroner..»

Hun så surt på meg, sa » Det vet jeg vel!» og stormet ut..


 

Lukter rart

Bransje: Frisør | Sted: Stavanger
Klippet en gutt på rundt 6 år mens moren sitter og venter og leser gjennom diverse blader. Plutselig løfter gutten litt på høyrebenet og slipper en nesten-lydløs fis. Etter noen sekunder sier han beskyldende «Æsj du lukter rart» til meg. Jeg klarte nesten ikke å holde latteren inne av den dårlige ‘unnskyldningen’ hans.

Frekkesen

Bransje: Bokhandel | Sted: Osloområdet
Jeg jobbet som daglig leder i en bokhandel, og sto på jobben med min mye eldre kollega, Gro. Hun hadde jobbet i samme butikk i mange mange år, og var godt likt av kundene.

En dame kommer bort til oss og skal få slått inn varene sine, og begynner å småprate. «Det virker så koselig å jobbe i bokhandel, jeg har alltid ønsket å jobbe et slikt sted..» sier hun. Jeg svarer at ja jo, det er en koselig arbeidsplass og alt sånt. Plutselig blir hun litt aggressiv i tonen og snur seg mot min kollega og sier. «Kan du ikke sparke hun jenta der, og ansette meg istedenfor! Jeg har så lyst til å jobbe her.» Både jeg og min kollega blir helt målløse over denne rare og plutselige frekkheten. Jeg tror først kunden tuller, så jeg ler litt av det hele, men kunden står der helt alvorlig. Da sier min kollega: «Det er nok DL som bestemmer om noen skal sparkes eller ei, for det er hun som er sjefen her.» Kunden blir forfjamset, og snur seg mot meg. «Du får i hvert fall ALDRI be Gro om å slutte, for da slutter jeg å komme hit!» Så jogger hun ut av butikken, mens vi står og lurer på hva som akkurat skjedde..

Småbarn

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Østfold
Det var en gang jeg satt i kassa og det var rushtid. Folk kom hjem etter en arbeidsdag og ville handle på veien, helt vanlig. Vi var tre i kassene og enda hadde alle kø.

Det kom en mor med en liten sønn på kanskje tre år. Gutten maste veldig om at han måtte tisse.
«Vent litt nå da, mamma skal bare betale», sa hun til guttungen.
Jeg pekte mot toalettet, så hun skulle vite hvor det var. Gutten sprang ned til varene i enden av samlebåndet og klatret opp slik at han kunne sitte på kassen.

«Mamma! Jeg tissa!» sa han. Hun gjorde seg ferdig og så på meg litt før hun sa helt dagligdags.
«Du bør nok ringe til noen som kan vaske, han har slutta med bleier.»

Etterpå gikk hun og pakket sammen varene helt rolig og tuslet ut med ungen . Jeg for min del satt igjen og prøvde å forklare stressede kunder som ville hjem hvorfor kassen måtte stenge.

Samme dagen måtte jeg fiske ut ei jente på litt over ett år ut fra panteautomaten da foreldrene hadde møtt noen bekjente og ikke fulgte helt med. Etterpå forklarte jeg så hyggelig jeg kunne at det var veldig farlig for barn der inne, og særlig de som enda er ustø på beina.


Mystisk mann II

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Rogaland
Jeg sto i kassa og en mann kommer for å kjøpe 20 bokser kattemat og en cola. For å være hyggelig sier jeg: Nå bli vel katten din glad 🙂 kunden svarer: Det er ikke til katten.

Så går han.

Jeg begynner å le og forteller om dette til en kollega, det viser seg at han er innom en gang i uken og at det er det eneste han kjøper. WHAT?!


 

Den som intet våger

Bransje: Gullsmedforretning | Sted: Sandvika
Jeg solgte for noen år siden en ring til en ung herremann. Han ønsket den pent pakket inn, da denne skulle gis bort i gave. Ringen var på tilbud, og jeg advarte ham om at han ikke hadde bytterett på ringen, med mindre det var en annen størrelse han ville ha. Den unge beileren godtok dette, og ruslet ut av butikken.

To dager senere kommer han tilbake, noe mer medtatt en sist. Han venter til jeg blir ledig, og lokalet er tomt for andre kunder, før han sniker seg bort til meg og spør om han ikke kan få returnere ringen. Jeg åpner esken, og i den ligger en liten lapp der det står skrevet «nei takk». Jeg syntes så synd på fyren, at jeg sa at han skulle få bytte den i en annen vare, selv om det også var å strekke strikken litt langt.

Han går da får en annen ring til samme sum, denne gangen en totalt annerledes ring. Han spør på nytt om jeg kan pakke den pent inn, og forsvinner.

Tre dager etter kommer han atter på ny inn i butikken. Denne gangen legger han esken på disken og spør om han kan få igjen penger. Jeg ser skeptisk og spørrende på ham mens jeg plukker opp esken, og oppdager at under esken er det skrevet med tusj «JEG VIL IKKE! SORRY!!!!» Denne gangen brast jeg ut i latter, og spurte kunden hva dette var for noe.

Han fortalte at han hadde likt nabodamen i lang tid, og fant ut at det var på tide å spørre om hun ville flytte inn til han. Denne gangen måtte han pent beholde ringen, med et godt råd fra meg om å prøve å ta med neste dame på date før man legger ringer i postkassen.


 

Du skremmer vekk kundene!

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Rogaland
I den butikken jeg jobber har alle vi ansatte det moro med hverandre. En dag kom en kollega bort til meg og fortalte om en spesiell kunde.

Kollegaen min sto i kassen (alle kassene er betjent og likevel er det laaaaaange køer) når en kunde kommer i kassen.

Kollegaen min slår inn varene og prøver å gjøre det litt kjapt så de andre kundene skal slippe å vente så lenge.Da sier kunden: Du må ikke slå inn varene så raskt, du skremmer bort kundene!

Kollegaen min stopper helt opp for å prøve å fordøye det kunden har sagt før hun ser på kundene bak i køen, en dame litt lenger bak gjør alt for å ikke begynne å le, alle har selvfølgelig hørt det denne kunden har sagt. Kollegaen min sliter da selv med å ikke begynne å le, gjør ferdig arbeidet i kassen og styrter deretter ut på lageret der hun slipper latteren løs og forteller de andre på jobb om denne kunden.

Resten av dagen gikk alle på jobb og smilte, takket være den lille kommentaren 🙂


 

Tjuven som kjørte fra kona

Bransje: Jernvarehandel | Sted: Oslo
Før drev jeg en jernvarehandel i Oslo sentrum. En dag fikk jeg øye på et par. Den mannlige halvdelen av dette paret så heller mistenksom ut siden han virket som om han hele tiden sjekket hvor de ansatte var.

Jeg sa fra til kollegaen min. Kollegaen min sa at han mannen trengte vi ikke å bry oss om, for han var nemlig læreren hennes. Jeg tenkte ikke noe mer over saken til jeg plutselig fikk øye på at mannen rundet stolpen ved utgangsdøren med et peissett under armen.

Jeg fikk fort tak i kollegaen min igjen og spurte om han fyren hadde kjøpt et peissett. Nei, svarte hun.

Jeg sprang ut på gaten og etter mannen. Da jeg fikk øye på ham, ropte jeg høyt «Hei!», men mannen ville ikke stanse, og fant ut at det var en god idé å løpe fra meg. Så der løp han oppover mot industrigaten med peissettet under armen. Jeg klarte nesten å ta ham igjen, før han hoppet inn i en liten bil og forsvant avsted med peissettet.

Jeg ruslet tilbake til butikken der jeg fant igjen damen til mannen. Hun sa «Det er i orden, det er i orden, jeg har betalt for det!» mens hun viftet med kvitteringen.

De fikk ihvertfall noe å snakke om den kvelden, enten det var peissettet som ikke var gratis allikevel eller det faktum at han kjørte fra kona si.


 

Lammeskinn-damen

Bransje: Interiør | Sted: Akershus
Vi hadde halv pris på alle gardiner, og plakater oppe med «alle gardiner 50%»

En kunde kommer i kassen med et lammeskinn, jeg slår inn og forteller at det da blir 499kr.

«Det står at det er halv pris!!» Snerrer damen til meg.

«Beklager, men det er ikke på halv pris på lammeskinn, det gjelder kun gardinene.» Svarer jeg så høflig og smilende jeg kan.

«Nei, kom her skal jeg vise deg jeg!!» Kjefter hun.

Hun marsjerer foran, og jeg etter.

«Der!!!!! Der står det klart og tydelig at det er 50% avslag!! Ser du, det er halv pris!!» Damen serpå meg som om hun har lært meg en skikkelig lekse, hun hoverer og blikket viser at hun venter at jeg skal krype og beklage.

«Ja, det står 50% på alle GARDINER» svarer jeg, og peker på ordet gardiner.

«Jeg kan dessverre ikke gi deg 50% avslag på lammeskinnet, da det ikke går under gardiner» smiler jeg, for å lette litt på stemningen.

«Nei, da skal jeg iallefall ikke ha det!. Snakk om å lure penger ut av kundene du! Dere kan ikke reklamere slik uten å selge varene til halve prisen» skriker hun og marsjerer ut av butikken.

Rett utenfor butikken, stopper hun og prater med noen hun tydeligvis kjenner. Hun hyler og skriker om denne uhørte reklamen vi har. Og at hun ikke fikk kjøpe det ‘feilreklamerte’ lammeskinnet til halv pris, peker og freser mot butikken. Mens jeg smiler til hennes bekjente, og legger lammeskinnet tilbake.

Etter denne episoden prøver jeg å unngå denne damen for alt i verden når jeg er på jobb.


 

Hva er billigst?

Bransje: Annen bransje | Sted: Rogaland
Jeg jobber på en kontor og papirhandel, og idag kom en fast kunde innom som er kjent for å snakke veldig veldig høyt..

Kunde: HVOR HAR DERE REFILLER TIL PENNER? JEG SER INGEN!

Jeg: Det er nok fordi vi har refiller bak kassen her.

Kunde: HVA KOSTER DET? HVA ER BILLIGST AV Å KJØPE NY PENN OG EN REFILL?

Jeg: Det kommer nok veldig an på pennen. Hva slags penn har du?

Kunde: DEN KOSTET 39 KRONER PÅ NILLE. HVA BLIR BILLIGST?

Jeg: Da blir det nok billigere å kjøpe en ny penn.

Kunde: HVA KOSTER REFILLENE DA?

Jeg: De vi har varierer litt i pris, men de fleste koster fra 30 til 60 kroner.

Kunde: JEG FIKK TO PENNER TIL 39 KRONER PÅ NILLE. ER DET BILLIGERE Å KJØPE REFILL ENN PENNER PÅ NILLE?

Jeg: Nei du.. to penner for 39 på Nille er nok billigere en én refill til pennen din..

Kunde: SÅ DET ER BILLIGERE DET ALTSÅ?

Jeg: *sukk* ja.. det er nok det..

Ja, noen må visst ha det inn med teskje…


 

Må på do

Bransje: Annen bransje | Sted: Tønsberg
En hendelse fra noen år tilbake hvor jeg jobber i en matbutikk.

Det kommer inn en kar som spør om å låne toalettet. Vanligvis pleide vi ikke å låne ut toalettet til kunder i øst og vest, men denne karen hadde en meget spesiell pedagogisk fremgangsmåte – han holdt seg nemlig for rumpa med begge hender. Det var på en måte implisitt at han kom til å bæsje på seg hvis han ikke fikk gå på do meget snart. Rare greier.


 

All verdens tid..

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Osloområdet
Min kollega opplevde dette da hun sto i køen på matvarebutikken og skulle kjøpe lunsj:

Det var lang kø i kassa, og jeg sto bak en eldre «fin» dame som skulle betale. Hun hadde masse varer på båndet, men hadde bare gitt gutten i kassa 400 kr. Hun gikk for å putte varene sine i poser.

400 kroner var absolutt ikke nok for alle varene hun hadde tatt med, men gutten i kassa tenkte at hun ville komme tilbake etter å ha puttet i pose for å betale resten. Det tenkte ikke hun, og hun tok posene og snudde seg for å gå.

Da sa han i kassa » Hei, vent litt – du har ikke betalt for alle varene!» Han så veldig stressa og svett ut, stakkars. Damen snudde seg og sa hovent » Jeg gav deg penger isted.»

Gutten svarte at hun hadde gitt han 400 kroner, men at varene tilsammen kom på 900 kroner, så det holdt ikke med det hun hadde gitt. Da gikk hun rolig tilbake til kassen, og sa at da måtte gutten ta varer av posene, slik at det holdt med de 400 kronene hun hadde gitt. Køen vokste, og gutten svettet mer og mer. Han måtte ta ut over halvparten av varene hennes, mens hun sto der og hadde all tid i verden.

Jeg vet ikke om hun faktisk trodde 400 kroner holdt til alt det hun kjøpte, eller om hun trodde hun ikke kom til å bli stoppet for å ha betalt for lite, men irriterende var det ihvertfall at hun oppførte seg så overlegent, som om alle andres tid ikke betydde noe.


 

Datatrøbbel

Bransje: Brukerstøtte | Sted: Drammen
Jeg jobber i et telecomselskap som blant annet driver med brukerstøtte for forskjellige dataprogrammer, over telefon. Av og til har vi kunder som denne jeg hadde i går:
* telefonen ringer*

Jeg: Hei, du har kommet til [navn på firma], hva kan jeg hjelpe deg med?
Kunde: Hei, du jeg trenger hjelp med å få skriveren til å funke, den vil ikke skrive ut noen ting.
Jeg: Ok, har du installert driveren til printeren?
Kunde: Jeg har installert den, tror jeg.
Jeg: Javel, da sjekker vi først om den er ordentlig installert. Kan du gå på PCen din, og trykke nederst i høyre hjørne?
Kunde: Den er grei.
Jeg: Så trykker du på ikonet som heter kontrollpanel.
Kunde: Greit.
Jeg: Så trykker du på det som heter «Vis enheter og skrivere» under «Maskinvare og Lyd».
Kunde: Vent litt, skulle PCen være på?

Feil butikk

Bransje: Parfymeri | Sted: Sandvika
Jeg jobbet i et parfymeri, og plutselig kommer en mann hastende inn til kassen og spør: «Briller i styrke 9, takk». Vi forklarte ham at dette ikke var en brillebutikk, da han så seg forfjamset rundt og forlot butikken like fort som han kom.

Det var tydelig han trengte briller.


Sint pakkemottaker

Bransje: Post/distribusjon | Sted: Østlandet
Jeg kjører på ruta som vanlig, har fått en pakke som er merket M3, noe som betyr at den skal leveres på døren til mottakeren med underskrift på PDAen og sånn. Huset jeg skal levere denne pakka til er langt oppi skauen og jeg bruker ganske lang tid på å finne fram.
Så ringer jeg på. Det kommer masse lyder av ting som faller til svar. Mer romstering. Så går døra opp.
Der står en noe sliten dame i førtiårene i morgenkåpe og skuler på meg.

«Hei, det er fra Posten, jeg har en pakke til deg», sier jeg.
«Hææ? Jeg skakke ha no pakke!» Snerrer hun, tydelig irritert av at jeg forstyrret henne sånn midt på dagen.
«Men er ikke du [navn]?» spør jeg
«Ja?» Svarer damen, fortsatt temmelig irritert og med hånda halvveis klar til å lukke igjen døra.
«Ja, da er det slik at jeg har en pakke til deg»
«Jeg skakke ha no jævla pakke sier jeg jo!!» Roper hun før hun smeller døra igjen.

Så står jeg der, med skjegget i postkassa (postkassa, postkassa) og en flunkende ny akvariumsrenser under armen. Rare greier, tenker jeg før jeg kjører tilbake til Post-i-butikk og legger en hentelapp i postkassa hennes.


 

ost

Bransje: Bokhandel | Sted: Bærum
Har du ost? spurte hun.

Nei sa jeg, vi selger bøker.


 

Mer info kanskje?

Bransje: Bokhandel | Sted: Bærum
Vi har overraskende ofte samtaler som denne i min butikk:

Kunde: Hei, kan du sjekke en bok for meg? Jeg hørte om den på radio nå i morges!

Jeg: Såklart! Hvilken bok tenker du på?

Kunde: Jeg husker ikke hva den heter..

Jeg: Ok, husker du hvem som har skrevet den?

Kunde: Nei, dessverre, det har jeg glemt. Men den skulle visstnok være veldig spennende.

Jeg: Jaha.. Husker du hva den skulle handle om da?

Kunde: Hmm, nei, det husker jeg ikke. Men de snakket om den på radio!


 

Værsågod!

Bransje: Lekebutikk | Sted: Osloområdet
En kunde kom inn og sa at hun hadde sett på en reklameplakat for vår leketøyskjede at vi hadde tilbud på Lego denne uken, og lurte på om dette var riktig. Det var mandag, og jeg hadde akkurat kommet på jobb, så jeg sa som sant var at jeg ikke var helt sikker ettersom jeg nettopp hadde kommet på jobb, men at jeg skulle spørre en av mine kolleger. Jeg fikk da vite at det var riktig at vi hadde tilbud på Lego denne uken, noe jeg fortalte videre til kunden. «Så bra at jeg kom og fortalte deg dette da! Værsågod! Nå synes jeg du kan takke meg, for hvis ikke jeg hadde kommet hadde du ikke visst noen ting.»


 

Pung III

Bransje: Gullsmedforretning | Sted: Oslo
Dette fant jeg på Facebook i forrige uke 😛
Facebookweirdness

 


 

Bruke øya er en fordel

Bransje: Jernvarehandel | Sted: Oslo
Det kommer en kunde inn i butikken og er superirritert for at han må stå i kø før jeg kan hjelpe han. Det er mange som står i kø og jeg prøver å hjelpe alle så fort som mulig. Når det er hans tur spør han:

Kunde: hvor har dere arbeidsbelysning?

Jeg: det har vi rett frem det! *peker med hele armen*

Kunde: *ser til høyre og venstre* Hvor?

Jeg: Rett fram der *peker med armen*

Kunde: *ser til sidene IGJEN* Hvor??

*Jeg går tre skritt fram og tar fysisk på hylla*

Jeg: Her!

Kunde: Jaha… Har du noen utstilling av disse lampene da?

Jeg: ja, alle du ser over produktene her (igjen må jeg fysisk ta på de for at han skal se de).

Jeg skjønner at man helst skal bli med kunden bort og ikke peke, men når der er lang kø prøver man å hjelpe alle på en kjappest mulig måte!!! Skjønner bare ikke hvorfor de ikke kan bruke øya sine!!!
Rett frem er ikke høyre eller venstre FGS..


 

«Bai»

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Bergen
Dette skjedde to ganger i løpet av samme kveld:

Kunde (asiatisk dame): Hvor mye koster bai?
Meg: Unnskyld, hva sa du?
Kunde: Hvor mye koster bai?
Meg: Jeg beklager, men jeg skjønner ikke helt hva du mener…
Kunde: Bai!
Meg: Kan du vise meg varen?

Kunden drar meg med bort til en kjøledisk full med grillbein!! (Og prisen står selvfølgelig tydelig flere steder..)


 

Gamle damer as

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Østlandet
Opplevde dette idag:
Varelevering. Vi fikk blant annet mandler. Jeg skal gå for å sjekke om det er plass til å fylle opp mer mandler i kurven ute i butikken. Idet jeg kommer rundt reolen får jeg øye på en gammel dame som står og sutter på en mandel hun har tatt opp fra kurven. Folk as.


 

Lær deg norsk!

Bransje: Bakeri | Sted: Oslo
Jeg er svensk, og jobbar på ett bakeri. En kunde spurte meg idag vad en vare kostet, og jeg svarte «ti kroner». Hon var gammel og hørte ikke vad jeg sa, trodde jeg sa «tyve kroner».

Ti kroner

Tyve?

Nei, ti

Tyve?

Ti!

Så sa damen surt: «Når du bor her i Norge, må du se å lære deg norsk!»


 

Mer på lageret

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Asker
Dette skjer altfor ofte:

Kunde: Har dere flere lomper?
Meg: Nei, beklager, det har vi ikke
Kunde: Kan du sjekke på lageret?
Meg: Jeg er gaaaanske så sikker på at vi ikke har fler
Kunde: Du kan vel sjekke på lageret for meg?
Meg: Ja, det kan jeg gjøre
*Går inn på lageret og setter meg på en bruskasse ved panteautomaten og venter cirka ett minutt. Sjekker mobil, går på do, etc. før jeg går ut til kunde igjen*
Meg: Nei, beklager, det ser ut som om vi er helt tomme, men vi har varelevering på onsdager, og får sikkert flere lomper da.»

Er dette slemt av meg?


 

Men de er jo her

Bransje: Annen bransje | Sted: Haugesund
Jeg er en dekkmontør på ett dekkfirma. For en stund siden hadde vi en dame som hadde komt for å kjøpe seg noen nye dekk. Det er greit nok det, skjer hele veien;)

Hun gikk inn til kollegaen min i butikkavdelingen for å handle. Da hun fikk spørsmålet om hvilken dimensjon (størrelse) hun skulle ha på de nye dekkene sine, så visst hun ikke det, (noe som heller ikke er uvanlig).

Så min kollega går ut for å sjekke i bilen, det lå ingen felger noe sted. Kunden hadde tuslet ut etter han, så han spør henne «om det er de felgene som står på bilen hun vil ha bytta på kanskje?»

Nei nei, svarer hun, -det er de som ligger i bagasjerommet.

Kollegaen min viser til det nesten helt tomme bagasjerommet og sier: «men det er jo ingen felger her.»

Den eldre damen tasser forbi han og plukker opp en vanlig bærepose, som hun rekker til ham. Hun forteller at «de ligger jo i posen».

Og oppi posen har den lille frøkna putti noen små hjulkapsler til en Ford. Det var ikke en gang av typen som dekket en hel felg, men bare skjuler boltene. Da min kollega fortalte henne at dette var bare pynt til felgene hennes som mest sannsynlig fremdeles lå ett sted i garasjen, ble den stakkars dama ganske så forvirra og forfjamset, før hun dro hjem for å finne hjulene sine;)

Vi ler ganske mye av detta enda på jobben min;) Og det er bare en av så utrolig mange morsomme historier fra min arbeidsplass;)


 

tennisj?

Bransje: Bokhandel | Sted: Trondheim
Mange kunder er utrolig søte, og for en stund siden hadde jeg besøk av en eldre dame som ønsket seg et spesielt kort:
«hallo, har dere noen kort som passer for en tennisj?»

Jeg og hun jeg jobber med ser på hverandre og prøver å tenke på hva dette ordet kan bety.

«hmm, tennisj? Tenker du på et kort med bilde av tennis på?» spør hun jeg jobber med.

«Nei, sånn tennisj-kort, sånn litt kult.» fortsetter damen, mens vi fortsatt ikke skjønner noen ting:P

«Tennisj? Eh, jeg tror ikke vi skjønner helt hva du mener, kan du forklare hva ordet betyr tror du?» sier kollegaen min.

«ja, du vet, sånn ungdom, tennisj liksom. Jeg skal gi det til en gutt som blir tretten år.» sier hun.

«ååh, haha, mener du teenage? Som tenåring?» ler kollegaen min, som endelig forstod hva damen mente.

«ja, er det sånn man sier det? jeg trodde man sa tennisj jeg!» ler damen.

Vi har det fortsatt gøy med dette ordet på jobb


 

Brannalarm

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Kristiansand
Brannalarmen går på butikken. Og den innspilt stemme roper ut ganske høyt «Brannalarm, brannalarm, vennligst forlat bygget»
Mens alarmen går så fortsetter kundene å gå rundt i butikken som om ingenting har skjedd.
Jeg forteller dem at de må forlate bygget ettersom alarmen går.
De fleste kundene svarer med: «Hæ? Hvorfor det?»

Fordi det muligens brenner!


 

Pakke inn?

Bransje: Interiør | Sted: Osloområdet
Jeg var på juleshopping med min mor, og var inne på en kjøkkenbutikk. Der fant vi to pynteengler av glass vi ville kjøpe i julegave til vår utvidede familie. Vi var de eneste kundene i butikken. Vi tok med oss disse to englene til kassen, der det sto to ansatte, og skulle betale. «Kunne dere pakket de inn?» Spurte min mor. De så på henne og sa: «Nei, vi har ikke tid. Du skjønner det KAN komme kunder.»

Altså, hadde vært helt greit om de ikke hadde hatt papir, ikke pakket inn generelt, om de faktisk ikke hadde hatt tid, eller hva som helst annet! Men dette må være en av de verste unnskyldningene for å slippe å pakke inn jeg har hørt!

Gravid på fylla

Bransje: Annen bransje | Sted: Romsdal
Sto i luka på nattåpen bensinstasjon ta ei fullstendig dritings og gravid(!!) dame kommer bort og høylytt forlanger ei «FETTE med ost og skinke!» Jeg og han andre som jobber der ser dumt på hverandre og lurer på hva hun mener. Og hun gjentar det hun sa.

Da vi ikke forstår sukker oppgitt over at vi ikke skjønner den sjarmerende språkbruken hennes og det kommer frem at hun mener en frøbaguette…

Hun får den og spiser den opp mens hun står og prater tull med andre kunder rett utenfor luka…


 

Black Friday

Bransje: Annen bransje | Sted: Osloområdet
Jobber i butikk som selger både musikk filmer og bøker, og i dag hadde vi Black Friday-salg. 30 prosent på alt i butikken UNNTATT bøker utgitt i 2013 (ikke lov pga. bokloven – en lov som beskytter bøkene det første året den er ute, og fram til 1 mai året etter).

Dette sto klart og tydelig på alle plakater i butikken, i litt mindre skrift enn tilbudet, men absolutt synlig! Allikevel, 98 % av alle som kom til kassa hadde 2013-titler med seg. Jeg måtte jo si i fra til dem at dessverre, disse kan jeg nok ikke selge til 30 %, fordi de kom ut i år, og… blablabla.

Neida, ingen forståelse der! Forbannelser og besvergelser! «Dette tilbudet er bare juks, det er INGENTING på tilbud jo!», «ER det ikke prosenter på denne, nei da gidder jeg ikke» *legger boken på disken og går mot utgangen, snur seg før hun går ut og stirrer surt på meg før hun snur på hælen og strener ut*. :@

En annen begynner å skjelle ut kollegaen min for dårlig tilbud, og tror du ikke flere i køen blir med ham i klagekoret! Jeg må bare si det altså, noen mennesker (altfor mange idag) er ignorante og forlangende, og forsurer hverdagen til folk de møter!

Sånn, dagens klage 😛 Neste historie håper jeg blir en morsom eller koselig en! 🙂


 

Jeg har alltid kjøpt dette hos dere!

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Porsgrunn
Kunde: Hvor har dere blåpapir?
Jeg: Dessverre du, det har vi nok ikke.
Kunde: Hva? Men jeg kjøper det her hvert år!
Jeg: Jasså?
Kunde: Ja, jeg kjøper alltid blåpapir her! Det må dere få inn igjen!
Jeg: Vi har nok ikke blåpapir i sortimentet vårt, og vi har ikke hatt det de åtte årene jeg har jobbet her..
Kunde: Nei vel, det var rart. Da får jeg se et annet sted da.

(ps. blåpapir er et papir med farge på den ene siden, som smitter av på det du har under (f.eks. et annet ark) når du skriver på den hvite siden. Bruktes som kopieringsmetode før kopimaskinen).


 

Tålmodighet deluxe

Bransje: Kiosk | Sted: Hedmark
Klokka er cirka halv ni og jeg går på bakrommet for å fylle opp med sigaretter. Det står en gulvsjokker med sjokolade på en europall i veien for skapet. Jeg tenker at den ikke veier så mye, og begynner å flytte på gulvsjokkeren. Den veier jo faen meg like mye som en elefant! Jeg står mellom veggen og europallen mens jeg spenner vekten av en million sjokolader fra meg med armene. Så hører jeg at kundetellern piper.

Kunde: Hallooooooooo? Er det ingen som jobber heeer?
*Jeg dytter gulvsjokkeren tilbake på pallen og snur meg for å ut av lageret*
Kunde: Neivel!, da går jeg igjen! (Roper kjempehøyt og tydelig irritert) HADET DA!
Jeg kommer ut i kiosken igjen og rekker akkurat å høre kundetelleren og se døren lukke seg.
(Hvis jeg også hadde hørt sjokoladen rase ute på lageret hadde dette blitt en bedre historie, men en langt dårligere arbeidsdag) :p

Dansktrøbbel

Bransje: Annen bransje | Sted: Kanariøyene
Hei 🙂 jeg så en historie igår om en som møtte noen dansker, og tenkte at jeg kunne bidra med min lille historie 🙂
Vinteren 2012 jobbet jeg som leilighetskonsulent for skandinavere på Kanariøyene.
Det var et eldre ektepar fra Danmark som ringte meg for å booke en visning.
Problemet var at jeg ikke visste at det danske uttrykket «Må jeg…» oversettes til «kan jeg..» :S
Samtalen forløp noe ala dette:
«Ja, hei det er [Danske Danskesen :p ]. Min kone og jeg vil gjerne kikke på en leilighet.»
*Jeg svarer og sier at de er mer enn velkomne til å bli med på en visning*
«MÅ VI godt være med til visning i aften?»

Jeg svarer «Måååååååå, og måååååååå… Dere kan hvis dere vil, men det er ikke absolutt nødvendig i aften», og klarer dermed å høres ut som verdens største idiot :p


 

Dansker på knallert

Bransje: Reiseliv | Sted: Kanariøyene
Det var januar og jeg arbeidet på Kanariøyene som guide.
En dag ble jeg kontaktet av to danske drenger i trettiårene som ville leie en moped, eller en knallert, som de så fint sier.
Jeg forklarte hvor de kunne få tak i en knallert, og ut av nysgjerrighet spurte jeg hvor de hadde tenkt å ta turen.

Danskene forklarte meg at de syns turbussene var så dyre, så de tenkte å ta en tur sammen på knallerten.Og turen skulle gå til Spanias høyeste fjell, Teide. Jeg at det antageligvis vil bli kaldt på 3000 moh i januar, men det hadde danskene ikke tenkt på.

Det virket som om de ble noe skuffet, men da fikk den ene en god idé; «Men, da køber vi sgu jakker til turen».


 

Herr Pinnekjøtt

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Troms
Jeg jobbet en stund i en butikk som også tilbydde kundene å kjøpe ferdig varm-mat i tillegg til ferskvaren. En dag kom mannen jeg kaller Herr Pinnekjøtt og skulle ha nettopp pinnekjøtt.

«Skulle hatt litt pinnekjøtt jeg.»
«Er det en sånn middagsporsjon til 199 du har lyst på?» spør jeg.
«Ja.»
«Den er grei, da skal jeg legge opp!»

Jeg går i gang og legger opp en porsjon med pinnekjøtt, og potetene og kålrabistappen går greit, men da jeg legger opp kjøttet blir det bråk.

«Ta nån betta tel!l» sier Herr Pinnekjøtt.
«Å, ønsker du en større porsjon enn det jeg har lagt opp her? Da er jeg nødt til å veie det for å få riktig pris.» (mer mat = høyere pris. Merkelig det der.)
«Ikkje vær så grådig! Legg på nån beta tel!» Glefser Herr Pinnekjøtt.
«Jeg beklager, men jeg kan ikke gi deg større porsjon enn den jeg har lagt opp 199 kroner. Du kan selvsagt få mer om du vil, men da må jeg som sagt veie det.»
«Nei! Jeg skal ha en porsjon til 199!» river Herr Pinnekjøtt seg.
«Jeg beklager men vil du ha den til 199 så kan jeg ikke gjøre porsjonen større enn dette. Skal jeg veie opp mer eller-»
«Ja så gi meg den da!» Spytter Herr Pinnekjøtt og tramper ut.

Da jeg kom på jobb dagen etter fikk jeg beskjed fra lederen på avdelingen om at en mann som matchet beskrivelsen av Herr Pinnekjøtt hadde vært innom og klaget på at jeg var frekk.

Unnskyld?
Du mener at *jeg* er frekk fordi jeg gjør jobben min riktig? Og at jeg skal risikere *jobben* min ved å gi deg mer enn du betaler for? For å ikke snakke om at bedriften taper penger og kan risikere konkurs. Hvem var det som var frekk igjen sa du?


 

Lastebilsjåfør fra Latvia

Bransje: Annen bransje | Sted: Furuset
Jeg jobber i resepsjon for et større anleggsfirma og vi får ofte lastebilsjåfører fra utlandet som skal kjøre inn på anleggsområdet. Inne på området er det strenge regler for hva man skal ha på seg, blant annet er refleksvest og vernesko påbudt.

En dag kom det inn en trucker fra Latvia som gikk i bar overkropp, korte shorts og uten sko. Jeg spurte om han hadde noe form for verneutstyr i bilen, og han svarte at det hadde han selvfølgelig.
Jeg spurte om han hadde følgesedler og nødvendige papirer. noe han fortalte at han også hadde i bilen.
Han fikk så godkjenning til å kjøre inn på anleggsområdet og kart for hvilken lagerhall han skulle til.

Tror du ikke at fem minutter senere får jeg telefon fra plassansvarlig at det er en halvnaken sjåfør som står inne på et område hvor det lastes nitrogen og påstår at han skal levere mange tusen liter propan. Papirer hadde han heller ikke.


 

Dere driver med snausing

Bransje: Gullsmedforretning | Sted: Osloområdet
*Telefonen ringer*
Kunde: -Dere driver med snausing!
Meg: -Unnskyld hva sa du?
Kunde: -Snausing, sier jeg!
Meg: -Hva er det da?
Kunde: -Ikke prøv å lur meg! Jeg har drevet med snausing selv!
*Her begynner jeg å bli nysgjerrig på hva kunden egentlig vil, og hva dette hittil ukjente ordet betyr*
Meg: -Jaha. Profesjonell snausing, eller bare litt sånn på privaten?
Kunde: -Alle sammen gjorde det, til og med jeg. Snausing var vanlig før
Meg: -Men, jeg kan forsikre deg om at vi ikke driver med snausing. Vi i [navn på forretning] er meget nøye i vårt arbeid, og jeg kan med hånden på hjertet si at vi ikke driver med snausing
*Noe mer uforståelig snakk om snausing*
Meg: -Jeg lover, vi har undersøkt, og jeg kan bekrefte at alle våre ansatte har stor respekt for sitt arbeid
Kunden: -Jeg skal kontakte advokat, og så skal han kontakte dere!
Meg: -Hun
Kunden: ..
Meg: Advokaten kan være kvinne.
Kunden: Ja. For dere snauser
Meg: Helt ærlig, hva er egentlig snausing?
Kunden: Når vi jobba tok vi en ring som var 100 % gull, og la til 50 % sølv, og så tok vi 25 % gull. Det var vanlig.
Meg: -Hva betyr dette egentlig? Hva skjer med de siste 25 %?
Kunden: -De blir mindre!
Meg: -Javel. Men jeg skal snakke med min overordnede, så kan du kontakte hun advokaten din.
Kunde: -Ja det skal jeg gjøre. Det må bli slutt på dette!
Meg: -Helt enig, men du får ha en fortsatt fin dag!
Kunde: Ha det bra, og ha en fin dag!

Etterpå måtte jeg selvfølgelig google for å finne ut hva dette mystiske ordet betydde. Ordet snausing dreier som om å småstjele, og er et nær sagt utdødd ord.


 

Ikke vær så høflig da!

Bransje: Bokhandel | Sted: Oslo
Dette var en meget givende og innholdsrik samtale jeg hadde med en kunde i kassa dag:

Jeg: Hei hei! (Slår inn varer)
Kunde: ….
Jeg: Sånn, da ble det 300 kr. Vil du ha en pose?
Kunde: …

Kunden betaler med kortet sitt, og jeg putter varene i en pose selv om jeg ikke har fått svar.

Jeg: Takk skal du ha! Vil du ha kvittering?
Kunde: ….

Jeg legger kvitteringen i posen, før jeg gir den til henne.

Jeg: … Vær så god!
Kunde: …

Kunden begynner å gå mot utgangen.

Jeg igjen: VÆRSÅGOD!

Kunden snur seg mot meg, og spør: Hvor lenge har dere dette tilbudet?

Så var hun ikke stum likevel..


Seddelmaskin og CashGuard

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Oslo
Alltid masse kunder (av den eldre typen) som gir pengene til oss i kassen i steden for å putte de i CashGuarden, også blir de like overrasket hver gang vi putter pengene ned i CGen. Det er også de som blir noe mugne og utålmodige når vi ikke klarer å putte krøllete sedler inn i seddelmaskinen. Mye rare reaksjoner. Hadde en gang en dame som lurte på om det var en seddelpresse som gikk til banken eller no.


 

Kvittering?

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Oslo
Kvittering?
– Nei, den får jeg ikke noe igjen for uansett!
– Nei, den kan du arkivere! Hohoho!
– Ja, takk. Nei ikke legg den der ( i posen). Jeg må ha den her ( i lommeboka)!
– Ja, den må jeg ha! Jeg fører da regnskap.
– Nei, takk! Den kan du få av meg! *blunk*
– Ja! Jeg vil ikke at noen skal tro jeg har stjålet dette!


 

Mystisk mann

Bransje: Bokhandel | Sted: Bærum
Vi har en lokal fyr som alle vet hvem er. Han er en underlig skrue, går alltid for seg selv, og hvis man snakker til han begynner han å synge lavt for seg selv.

Hver morgen på vei til jobb ser jeg han på gaten, på vei opp til senteret jeg jobber på. Akkurat på slaget ni, når gitteret er på vei opp og vi åpner, sniker han seg mumlende inn og går bort til kassa. Jeg vet hva han skal ha, siden han er innom hver dag, så jeg henter et ark fra butikkens printer og gir det til ham. To kroner koster det. Så vandrer han av gårde med arket sitt.

Hver dag – nytt ark. Hva han gjør med det, vet jeg ikke. Men et rart lite hverdagsmysterium er det 🙂


 

Pose er ikke nett!

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Oslo
Gamlinger som sier handlenett til pose. Nett har jo hull for faen.


 

Lommeboken er pung 2

Bransje: Annen bransje | Sted: Bærum
Støtter om han som skrev tidligere om kunder og ordet «pung». Hadde en kunde her som dagen som hadde mistet «pungen» sin.
Den var brun og stor og hadde glidelås rundt hele.
Yeah.


 

Det må ha vært litt av en dåp!

Bransje: Post/distribusjon | Sted: Asker
postkassepostkassepostkasse-300x206


 

Vi bestemmer alt!

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Oslo
Det er utrolig plagsomt med kunder som tror det er vi som jobber i butikken som bestemmer prisene på ting. Det samme gjelder vareutvalgt. «Åffer har dere ikke dette a?», «Dette bør dere jammen se å ta inn i butikken!»


 

*host*

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Halden
Noe av det mest irriterende jeg vet, er når folk som skal betale i kassen hoster rett mot meg uten å holde seg for munnen! Barn som gjør dette er ganske annoying, men når voksne står der og harker opp bakteriene sine rett på meg, da må jeg virkelig skjerpe meg for ikke å slenge ut » For faen, er du to år eller? Klarer du ikke å holde deg for munnen når du absolutt MÅ hoste rett på fjeset til et annet menneske!!»


 

Burger’n

Bransje: Parfymeri | Sted: Oslo
Jeg jobbet i et parfymeri, og en dag kom en mann inn og spurte om jeg kunne «ta en bestilling?» Jeg svarte at det avhenger av hva bestillingen er, men at jeg kunne sjekke. «En cheesburger takk» sier han tilbake, mens han tar opp en stor juiceflaske fra ikeaposen sin og drikker. Like etterpå må han legge seg ned på gulvet «for å ikke besvime.» Når jeg forklarer det er en hudpleiebutikk, ser han seg forbauset rundt og nikker samtykkende. Deretter spør han «Har du noe for de hvite prikkene jeg har i ansiktet?»


 

Lommeboken er pung!

Bransje: Elektronikk | Sted: Oslo
Jeg hater når gamle folk sier ting som «Hvor har nå pungen min tatt veien?» og «Har du sett pungen min, den er brun og ganske tung?»


 

Den forbanna do-stolen

Bransje: Sykehus | Sted: Oslo
Dette er vel ikke akkurat en kundehistorie, men en pasienthistorie.

Jeg var ansatt på en post med sengeliggende, eldre pasienter, og veldig få av disse klarte å komme opp av sengen og gå selv. Jeg ble derfor kalt inn til en pasient for å hjelpe henne på do.

Nå er det sånn at hun ikke kunne gå fordi hun nettopp hadde hatt en operasjon. Derfor brukte vi noe som kalles en «do-stol».Dette er en stol på hjul, med et stort hull i akkurat der du sitter, slik at du kan trilles inn på badet og bli satt rett over doen. Så gjør du ditt fornødne, ringer på hjelp, og trilles ut derfra igjen – uten å måtte stå på beina.

Denne do-stolen er veldig praktisk, men akkurat denne pasienten var kanskje fortsatt litt forvirret etter operasjonen, så det gikk ikke helt som det skulle…

Jeg fikk satt henne opp på stolen, buksa var nede, og hun var klar til å gå på do. Da jeg satte stolen i bevegelse, trodde visst hun at vi allerede var på toalettet, for da satte hun igang med å tisse. rett ned på gulvet. masse masse, hun stoppet ikke selv om jeg sa til henne at hun måtte vente. jeg trillet det forteste jeg kunne bort til do, men da vi kom dit var hun egentlig allerede ferdig. jeg lot henne sitte der litt for det, for hele gulvet var fullt av urin, det hadde sprutet opp langs veggene, og jeg hadde til og med fått det på skoene mine!

yess, en god dag på jobben.. da var det bare å finne fram vaskebøtta.. Det hadde kanskje vært litt bedre dersom pasienten hadde hatt enerom, men det hadde hun selvfølgelig ikke. Hele seansen ble fulgt av to våkne øyne i senga ved siden av. Morsomt? sa hun.Veldig. sa jeg.

mynt + mynt + mynt = tiiid

Bransje: Hobbybutikk | Sted: Strømmen
Jeg blir veldig glad når folk betaler med mynter, ettersom vi ofte har mangel på veksel i kassa.

Men noen bruker så ekstremt lang tid!

Legger mynter på disken, teller de som ligger der. Plukker opp en av dem for å se om det virkelig var én tjuekroning som lå der, og ikke to. Legger litt flere mynter på disken, teller dem, renser lommene og legger resten på disken.

Så må alt telles på nytt, og dobbelsjekkes, og plukkes på. Igjen, jeg blir veldig glad for mynter, og jeg er veldig glad i kundene mine! men man får vel lov til å bli litt irritert når noe tar lang tid, og det er flere som venter i kø 😛


 

slutt!

Bransje: Bokhandel | Sted: Bergen
Når jeg er opptatt med en kunde, og en annen kunde begynner å mase på meg om ting hun lurer på: «Hva koster denne? Kan du ikke vise meg hvor du har dette? Duuu? Jeg trenger hjelp med en ting!»

«JEG ER OPPTATT FOR SVARTE!»


 

Vennligst vent..

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Oslo
Kunde setter inn bankkortet før jeg rekker å trykke på bank-knappen og tar det ut igjen med en gang.
Når kunde gjør dette henger systemet seg opp og det blir en forsinkelse på noen sekunder før jeg kan trykke på bank-knappen igjen.
Kunde setter inn kortet enda en gang og tar det ut igjen med en gang.
Kunde setter inn kortet en gang til og tar det ut igjen med en gang.
Kunde setter inn kortet en gang til og før hun rekker å ta det ut igjen for ente gang stopper jeg henne og sier; «Bare la kortet stå du»
Kunde sier da; Jamen, det står jo bare vennligst vent!»


 

Salmesatan

Bransje: Bokhandel | Sted: Drammen
Jeg sto bak kassa, og det var kø. Plutselig kommer en dame stormende inn i lokalet og rett bort til meg. Hun plukker opp en almanakk fra vesken sin, og åpner den. Jeg ser at hun har skrevet i den, og tenker umiddelbart at denne får du nok ikke bytte.

Men nei, det var ikke akkurat det som var problemet. «Se her!» sier hun. «Se! Det står salmetekster i den!». Jeg ser i boken hennes mens jeg pakker inn en gave for en annen kunde. Hver søndag i almanakken har et kapittelnavn og nummer fra Bibelen, men ingen salmer. «Jaha?» Sier jeg.

Hun freser «Salmer på hver side! Dette sa dere ingenting om da jeg kjøpte den! Jeg må ha en uten salmer!» Jeg blir litt irritert over at hun forstyrrer meg mens jeg holder på med en annen kunde, så jeg viser henne stedet der vi har almanakker og sier «Du må gjerne ta en titt i de andre almanakkene og sjekke om dette er tilfellet i alle sammen.»

Jeg går tilbake til kassen og kundene som står og venter. Etter en liten stund strener salmedamen ut av butikken mens hun roper: «De var alle like! Jeg skal aldri mer kjøpe almanakker her igjen! For en skandale!» Heldigvis synes alle andre i butikken at hun overreagerer, og ler og rister på hodet.


 

Kaos i kassa

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Bærum
Det var en ettermiddag hvor flere var syke og vi var færre i kassa en vanlig Det var skikkelig kaos og tett med kunder. Iløpet av få minutter ble det helt fullt der man setter fra seg kurver, og vi måtte velge mellom å la kundene vente eller la det bli trangt pga kurvene. Plutselig er det en gammal dame som roper til meg «Nå gjør jeg jobben din!» mens hun begynner å flytte rundt på kurvene. «Er ikke du betalt for å gjøre dette egentlig? Det er vel ikke meningen at jeg skal gjøre jobben din?»
Frekke faen ass.

Du lurer ikke meg!

Bransje: Annen bransje | Sted: Arendal
Kunde: Jeg vil gjerne ha tre beger med vaniljeis.
Jeg: Ok! Men du, for øyeblikket har vi fire beger for prisen av tre! En gratis, altså! Hva slags smak vil du ha i det fjerde begeret?
Kunde: Ok, er det sånn at jeg får ett ekstra beger uten å betale noe mer?
Jeg: Jepp!
Kunde: Du skjønner, jeg er en sånn person som ikke lar seg lure av tilbud. Det er alltid slik at når noe er på salg, er originalprisen allerede satt ned. Derfor kjøper jeg alltid ting til originalprisen.
Jeg: hmm, men det blir jo samme pris, så du vil jo ikke bruke noe mer penger på å kjøpe fire beger enn du vil på tre, når den fjerde er gratis.
Kunde: Det er nok en hake et eller annet sted! Gi meg bare de tre jeg ville ha.
Jeg: Ok, den er grei.
Kunde: Takk! Jeg lar meg nok ikke lure av deg og tilbudene dine!

Coop-kort?

Bransje: Jernvarehandel | Sted: Tromsø
En utgammal gubbe kommer inn i butikken og går rett bort til kasseområdet der han stanser og ser seg forvirret rundt.

Meg: Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?
Kunde: …
Meg: Hva kan jeg hjelpe deg med?
Kunde: .. Jeg… Jeg har sånn Coop-kort.
Meg: Ja?
Kunde: Hvor mye rabatt får jeg da?
Meg: Vi har dessverre ikke noe samarbeid med Coop.
Kunde: Men jeg har sånn Coop-kort.
Meg: Beklager, men vi har ikke noe samarbeid med Coop, så du får ingen rabatter her.
Kunde: Neivel, men jeg har sånn Obos-kort.
Meg: Beklager å måtte skuffe deg, men vi har heller ikke noe samarbeid med Obos.
Kunde: Men jeg får rabatter med Coop-kortet?
*sukk*


 

Brødtyven Truls

Bransje: Dagligvarehandel | Sted: Oslo
Dette er kanskje litt utenfor temaet kundehistorier, men det er ihvertfall en fortelling som tar plass i en dagligvarehandel. I matbutikken jeg arbeidet pleide vi ofte å ha mye brød som ikke ble solgt i løpet av arbeidsdagen. Etter stengetid var det alltid en låseansvarlig som tok med seg brød hjem i stedet for at vi kastet det (som vi var pålagt). La oss kalle ham Brødtyven Truls. Jeg husker at jeg og noen av de andre som arbeidet der reagerte på dette, og spurte om vi også kunne ta med oss brød hjem. Beskjeden var klar; «Nei, det kan dere så absolutt ikke!»
Vel, tiden gikk og han fortsatte med sine brødrutiner ganske lenge.

En dag ble vi alle innkalt til møte med hun som eide butikken. Det første hun sier er, ja da har Truls noe å ta opp med dere. Truls kommer inn i rommet og slår hendene i bordet og sier «Det er noen som stjeler brød!», før han og butikkeieren fortsatte med en lang fortelling om at noen av oss ansatte hadde stjålet brød, og hvor uakseptabelt dette var. De var heller ikke særlig mottakelige for beskyldninger om at det var Truls selv som stjal brød. Herregud, for en møkkasjef.

DELTA I DISKUSJONEN

Annonse: