Sjefen sjøl: Hjernen styrer mesteparten av det vi driver med, hele tiden.
Sjefen sjøl: Hjernen styrer mesteparten av det vi driver med, hele tiden.

LISTE: Spennende fakta om kroppen


Kroppen er et fantastisk system, der alle funksjoner er utviklet slik at vi mennesker kan fungere optimalt. Mange prosesser som foregår til alle døgnets tider for at vi skal kunne puste, snakke, fordøye, og tenke – kroppen sover aldri. Her har vi samlet syv spennende fakta om vår fantastiske kropp:

Avansert: Forskjellige systemer jobber sammen for at vi skal fungere.  Ill.foto: Patrick J. Lynch/Flickr

Avansert: Forskjellige systemer jobber sammen for at vi skal fungere. Ill.foto: Patrick J. Lynch/Flickr

1. Blod- hjerne-barrieren: Du får kutt og sår i huden, ørebetennelser, og andre infeksjoner. Hvorfor påvirker ikke disse infeksjonene hjernen? Det er på grunn av noe genialt som kalles Blod-hjerne-barrieren! Dette er en gruppe celler som ligger som en hinne mellom blodårene og cerebrospinalvæsken i hjernen, og forhindrer bakterier og virus å komme inn i hjernen. Glukose til energiforbruk og aminosyrer (næringsstofer hjernen trenger) som bidrar til dannelsen av signalstoffer kommer derimot igjennom barrieren, fordi hjernen trenger det. Blod-hjerne-barrieren er effektiv og slipper kun inn det hjernen har bruk for. Derfor slipper vanligvis ikke infeksjoner fra skader andre steder i kroppen inn her.

2. Blindtarmen: Har vi egentlig bruk for den? Vi kaller den blindtarmen, men egentlig er det vi mener blindtarmsvedhenget – som er en slags uutviklet del av tykktarmen. Denne tarmbiten fører ingen vei, og av og til kan det komme tarminnhold i blindtarmsvedhenget, som ikke blir skylt videre. Da kan det bli for trangt nedi den ormelignende utposningen, og vi får en såkalt blindtarmbetennelse. Da må den fjernes. Det er ikke farlig å fjerne blindtarmen, men den har faktisk en liten funksjon i kroppen vår. I veggen i blindtarmsvedhenget er det rikelig med lymfatisk vev som har betydning for immunforsvaret vårt, slik det også er i resten av tarmene. Dette lymfatiske vevet beskytter oss mot farlige bakterier som har sneket seg ned i systemet vårt. Men vi kan trygt fjerne blindtarmsvedhenget fordi vi har rikelig med slike celler andre steder i kroppen, for eksempel i mandlene.

3. Lymfesystemet: Lymfesystemet er et åresystem, som består av årer og knuter. Lymfeårene følger blodårene i kroppen og tømmer innholdet den plukker med seg fra rundt omkring i kroppen oppi en samleåre bak kragebeinet, som munner ut i de store halsvenene. Oppgavene til lymfesystemet er å transportere fett fra tarmen ut i kroppen, og samle opp overskuddsvæske fra vevet til blodbanen. Andre oppgaver inkluderer å hindre betennelser og ødelegge mikroorganismer. Lymfesystemet er et transportsystem for hvite blodlegemer, som beskytter kroppen vår mot infeksjoner og virussykdommer. Så, som du skjønner – Lymfesystemet gjør mye forskjellig, og er et ganske viktig system!

Eget ledningssystem: Den elektriske impulsen brer seg gjennom hjertet.

Eget ledningssystem: Den elektriske impulsen brer seg gjennom hjertet.

4. Hjertets ledningssystem: Hjertet vårt slår 60 – 100 slag i minuttet, kontinuerlig gjennom hele livet. Hva er det som gjør at hjertet pumper så jevnt? Et «pump» er faktisk en elektrisk sammentrekning av alle fire kamrene i hjertet. Noe som heter sino-atrial- knuten (SA-knuten), som befinner seg i høyre forkammer (atrium), sender ut en elektrisk impuls, som brer seg til høyre og venstre atrium. Disse trekker seg så sammen, og presser blodet ut til hjertekamrene (ventriklene). Den elektriske impulsen brer seg videre, og får også ventriklene til å trekke seg sammen. Denne sammentrekningen får blodet til å pumpes ut av hjertet, og videre til lungene og resten av kroppen. Disse sammentrekningene som brer seg gjennom hjertet, først i atriene, så i ventriklene, er det som gir den signifikante da-dunk-lyden av hjertet som slår.

5. Forskjellige næringsstoff: 

Jern – Dette finner du blant annet i eggeplommer, rødt kjøtt, og spinat. Kroppen trenger jern for å effektivt transportere oksygen i blodet vårt, og det øker hjerneaktiviteten vår.

Folinsyre – Dette finnes i for eksempel blomkål, rosenkål, og brokkoli, og er viktig for dannelsen av DNA. I tillegg gjør den produksjonen av røde blodlegemer raskere, samt er viktig under dannelsen av sentralnervesystemet.

Vitamin D – Ved å spise laks, tunfisk, eller kaviar kan du få i deg vitamin D. Dette vitaminet hjelper oss å ta ut nok kalsium fra tarmene, og kalsium er viktig for oppbygging og vedlikehold av skjelettet.

Kalium – Finnes i tørket aprikos, avokado, og bananer blant annet. Kalium er nødvendig for at musklene skal kunne trekke seg sammen, og for at nervene i hjernen videresender impulser. Hjelper også til med å senke blodtrykket.

Kroppen vår kan gjøre så mangt! Blant annet kan vi bruke energien fra det vi spiser til å danse!

Her ligger den: Skjoldbruskkjertelen ligger i halsen. Ill.foto:  Arnavaz/Wikimedia commons

Her ligger den: Skjoldbruskkjertelen ligger i halsen. Ill.foto: Arnavaz/Wikimedia commons

 

6. Skjoldbruskkjertelen: Skjoldbruskkjertelen er en hormonproduserende kjertel som ligger foran på halsen, nedenfor adamseplet. Når du svelger kan du se adamseplet gå opp og ned på halsen, skjoldbruskkjertelen beveger seg sammen med den. Her finner produksjon av viktige hormoner sted. Hormonene T3 og T4, som regulerer stoffskiftet og regulerer veksthastigheten, og kalsitonin, som bidrar til å regulere blodets innhold av kalsium, samt stimulerer opptak av kalsium i skjelettet vårt, produseres her. Får man i seg for lite jod (finnes blant annet i fisk), kan man få struma – en opphovning av skjoldbruskkjertelen.

7. Tarmtotter: Tynntarmen ser ut som fløyel, og er full av små tarmtotter innvendig. Tar man arealet på hele tarmen, medregnet alle tarmtotter utgjør dette rundt 30 m2 . Dette gjør at tarmen får en ekstremt stor overflate å ta opp næring på, noe som igjen fører til at vi får tatt opp alt kroppen trenger av næring på kortest mulig tid. Maten vi spiser knuses i magesekken før den går videre til tynntarmen. Her trekker tarmtottene ut det kroppen trenger av næring. Næringsstoffene suges inn i tarmtottene, som igjen sender det videre til små blodårer som ligger tett inntil tarmtottene. Blodet fører det med til større blodårer, så gjennom leveren, som renser blodet og omdanner næringen slik at kroppen lettere kan ta det i bruk. Så føres blodet videre til hjertet, der det blir pumpet ut i kroppen, full av nye næringsstoffer. Tynntarmen tar opp næringsstoffer som vann, mineraler, vitaminer, aminosyrer, og sukker.

Vil du lese mer om fordøyelsessystemet? Les den spennende og enkelt forklarende boken Sjarmen med tarmen!

DELTA I DISKUSJONEN

Annonse: