kronikk kvotert inn

KRONIKK: Kvotert inn på arbeidsplassen?


Mange med utenlandskklingende navn eller minoritetsbakgrunn fra ikke-vestlige land har store problemer med å komme seg ut i arbeidslivet rett og slett på grunn av at de ikke blir innkalt til jobbintervju. Statlige tiltak skal sikre at flere med minoritetsbakgrunn får komme på jobbintervju for stillinger der de er kvalifiserte søkere – men vil dette ha en positiv effekt?

Kronikk og ill.foto fra Nokun.no

Altfor mange arbeidsgivere har oppfatningen av at fremmedkulturelle ikke er like kvalifiserte som etniske nordmenn, og regjeringen håper å kunne endre denne atferden gjennom bestemmelser og regler. I første omgang har de forsøkt å ta for seg statlige foretak.

Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering fra 2002-2006 oppfordrer til at organer innen statsforvaltningen innkaller minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju. I følge regjeringens nettsider var det i 2008 hele 92 statlige virksomheter som brukte denne ordningen. Det ble også rapportert av Barne- og likestillingsdepartementet at 33 prosent av de med bakgrunn fra ikke-vestlige land som fikk komme på intervju ble også ansatt i stillingen de søkte på.

Hva sier samfunnet?

På regjeringens nettsider står det at fordelen med denne ordningen/søkerkvoteringen er «et juridisk virkemiddel, som påbud eller forbud, vil ofte holdningsendringer komme etterhvert og befeste og bekrefte den nye atferden».

Oslo Universitetssykehus innførte ordningen i 2012, og Hege Linnestad, leder for Seksjon for likeverdig helsetjeneste ved Oslo Universitetssykehus kunne stolt si i pressemeldingen at tiltaket skal forebygge at arbeidssøkere blir diskriminert på grunn av utenlandskklingende navn.

Parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken uttaler på sv.no at dette ikke er noen «kvotering til jobb» og mener at innvandrere som får komme på jobbintervju vil bryte ned mange av arbeidsgiverens fordommer og forutinntatte holdninger

I følge abcnyheter.no stiller mange personalsjefer krav om «norskhet» og antar at innvandrere ikke har arbeidserfaring eller manglende norskkunnskaper. Abcnyheter.no forteller at disse holdningene har grunnlag i stereotypier og ønsker at staten skal innføre et krav om klare tydelige mål for å kvotere inn personer med innvandrerbakgrunn i statlige bedrifter.

Det er veldig bra at stadig flere stiller seg bak dette tiltaket og viser at de ønsker et velfungerende multikulturelt samfunn. Problemet med kvoteringspraksisen er nettopp at den kan oppfattes som kvotering og favorisering av personer med minoritetsbakgrunn.

Øker fokus på forskjeller

Denne ordningen med å kvotere forskjellige ‘risikogrupper’ inn i arbeidslivet er usikker i den forstand at den øker risikoen for diskriminering og utfrysningen på arbeidsplassen. Det kan bli snakket i korridoren om «han nye på avdeling B som ble ansatt bare fordi han er pakistansk» eller «hun nye telefonselgeren som fikk jobben fordi hun er utenlandsk. «.

Forebygger man diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion eller kultur ved at arbeidsgiveren er forpliktet til å innkalle en kvalifisert person med innvandringsbakgrunn til jobbintervju? Eller vil kvotering av minoriteter skape et nytt grunnlag for diskriminering og fremmedgjøring på arbeidsplassene?

Selv om det er behov for en tilsvarende ordning innen privat næringssektor, skal ikke arbeidsgivere tvinges til å innkalle kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn – de skal gjøre det ubevisst. Jeg mener at det finnes bedre alternativer for å bryte ned arbeidsgiverens holdninger mot minoritetsgrupper. Istedenfor å foreslå konkrete tiltak vi ønsker å få iverksatt velger vi å overlate ordet til deg, og la deg komme med forslag og kommentarer til hva som burde gjøres.

Fungerer ordningen med ‘kvotering’ til arbeidslivet?

Hvilke tiltak burde iverksettes for å få flere personer med minoritetsbakgrunn ut i arbeid? 

DELTA I DISKUSJONEN

Annonse: