randomfp

Kronikk: Hvem er jeg?


Øyeblikkets psykiske tilstand har jeg vært i tidligere. Spesielt etter at jeg har sett dokumentarer. Nå så jeg en dokumentar om Jimi Hendrix som tydeligvis har samme personlighetstype som meg. Det lover ikke godt vet du. Jeg er en person når jeg våkner, og nå er jeg Jimi Hendrix. Som liten pleide jeg å adoptere personligheter. Egentlig så gjøre jeg det vel enda, jeg er jo Jimi Hendrix. En ting skal sies, det er bedre å tro at man er Jimi Hendrix enn Bertine Zetlitz.

Nå har jeg da funnet en personlighetstest som vil avgjøre om jeg er Jimi Hendrix eller Bertine Zetlitz. I følge personlighetstesten min så skjer det hele inne i hodet mitt. Mine valg er basert følelsesmessige vurderinger og om valgene passer inn i mitt verdisystem. Det var noe sånt det stod. Verdisystem har jeg aldri helt skjønt meg på, men jeg føler, det gjør jeg! Herregud, så mye jeg har følt. Jeg har til tider følt for lite, spesielt når jeg stod med mine tørre øyne i kvinneleiren i Ravensbrück. Jeg har også følt så mye at jeg rett og slett ikke orket å føle mer og sluttet med det i et par år.

Kunstnerisk er jeg, leser jeg. Jeg tenker «faen heller» og «visst faen er jeg kunstnerisk». Jeg tenker faen heller fordi jeg kan ikke tegne, male eller spille instrument selv om jeg sikkert har brukt sammenlagt 8 år på å late som. Jeg tenker visst faen fordi det er kult å være kunstnerisk. La oss fortsette til neste punkt. Foreløpig er jeg ganske kul synes jeg. Kul er det viktig for meg å være. Det er nesten essensielt.

Uavhengig er neste punkt. Hvis du ser bort fra punktene om som beskriver hvorfor jeg er 84% introvert. Det er ikke så viktig akkurat nå. Les heller boka. Uansett, uavhengig. Det er ganske kult å være. Spesielt for mennesker som har ekstreme vansker med å binde seg til det motsatte kjønn. Og for mennesker som har en drøm om å dra en Doppler og flytte ut i skogen.

Bunnen av dokumentet, the moment of truth. Her kommer de som er som meg. Jimi Hendrix og Bob Dylan. Jeg bestiller biografien til Bob Dylan med en gang. Han kunne jeg godt tenke meg å være.

Av Hanna Botnen Tobiassen

DELTA I DISKUSJONEN

Annonse: