Spørreundersøkelser: Kanskje ikke alltid samfunnsnyttige  Ill.foto: cv
Spørreundersøkelser: Kanskje ikke alltid samfunnsnyttige Ill.foto: cv

Hvor mange nyttige syltetøymerker kjenner du til?


Jeg er over middels interessert i gallupundersøkelser, og svarer villig på spørsmålene når telefonintervjuerne ringer.

Teksten er sendt inn av Kathrine Veland.

Delvis fordi jeg selv en gang jobbet med telefonintervjuer og vet hvor mye irritasjon som bor rundt omkring i landet og som tas ut på telefonintervjuere, og hvor stressende det er å få beskjed om at man har for få fullførte undersøkelser i forhold til den lusne lønna de betaler. Men mest liker jeg galluper fordi jeg har hatt troen på at å svare ærlig og korrekt er nyttig for samfunnet.

Telefonen ringte kl 19.30, og jeg svarte høflig og ettertenksomt, og var så hyggelig som mulig mot den stakkars personen i den andre enden. Vedkommende hadde antakeligvis hadde lest de samme spørsmålene om og om igjen siden tretiden, og hadde sikkert har forstyrret familier midt i middagen, aleneforeldre som akkurat hadde fått barna til å sove, og eldre som var redd for å måtte kjøpe noe. Undersøkelsen handlet om banker, sparing og lån. Samfunnsnyttig, tenkte jeg. Jeg så for meg at kanskje det i neste uke ville bli oppslag i Dagbladet om at nordmenn låner for mye, eller i DN om at for mange setter alle sine sparepenger i én bank. Kveldens gode gjerning var gjort, og jeg satt og smilte for meg selv og tenkte at nå må jeg huske å ønske den andre enden en fortsatt god vakt. Inntil intervjueren sa: «Takk for samtalen. Oppdragsgiver for spørreundersøkelsen er *** bank, og de vil gjerne kontakte deg for oppfølgende spørsmål, er det greit?»

«Nei», sa jeg. Nei, det er ikke greit! Illusjonen om at jeg var en nyttig samfunnsborger brast, og jeg skjønte at intervjuet ikke var annet enn en snikete form for markedsføring. Overskriftene fra undersøkelsen vil kun komme på den ene bankens side, hvor det neste uke sikkert kommer oppslag som for eksempel «Banken flest nordmenn stoler på!» med henvisning til liten skrift der det står at det riktignok bare gjelder personer i alderen 40-45 år i et svært avgrenset område i landet.

Jeg åpnet tre e-poster med ulike spørreundersøkelser og svarte på disse også. En handlet om hvilke matbutikker jeg handlet i og hadde sett reklame for, på tydelig oppdrag fra en av de alternative butikkene som ble listet opp. En annen spurte om hvilke kanaler eller nettjenester jeg brukte for å se på tv, deretter spurte den plutselig om jeg visste hvem av en rekke alternativer som sponset et bestemt sportslag. Ettersom en av de mulige sponsorene som var listet opp var en tv-tjeneste, gjettet jeg på denne, og fikk deretter spørsmål om i hvilken grad dette endret mitt inntrykk av denne tjenesten. Den tredje spørreundersøkelsen hadde spørsmål om mange ulike temaer, men felles for de fleste var at de lurte på sammenhengen med hvilke reklamer og omtaler jeg hadde sett og hvordan dette påvirket mitt inntrykk av dem.

I det siste har jeg tatt et kurs i utvikling av samfunnsundersøkelser. Kurset foregikk over nett fra et utenlandsk universitet. Her handlet det blant annet om hvordan man på en best mulig måte kan stille sensitive spørsmål uten å stresse den som blir intervjuet, hvordan man unngår å stille ledende spørsmål der en mening rangeres som bedre enn en annen, og hvor viktig det er å starte undersøkelsen med informasjon om oppdragsgiver, hensikt og hvordan resultatene vil bli brukt. I tillegg har jeg i det siste hørt andre foredrag om viktigheten av gode og gjennomtenkte spørreundersøkelser når man for eksempel skal kartlegge livsløpet til personer som har opplevd traumatiske hendelser i barndommen eller når man vil finne ut sammenhengen mellom eksponering for kjemikalier og ulike sykdommer senere i livet.

Jeg tenkte tilbake til den episoden jeg husker best fra min korte karriere som telefonintervjuer, da jeg måtte spørre et vennlig menneske i 90-årene om hvilket syltetøymerke vedkommende helst ville valgt på en imaginær handletur. Svaret var «bringebær».

Hvordan ble galluptjenestene solgt til butikker, telefoniselskaper og andre som tjener penger på svarene? Spørreundersøkelser i form av randomiserte og landsdekkende intervjuer eller skjemaer kan være svært nyttige verktøy for å få vite mer om hvordan det står til med befolkningen. I stedet spør vi i Norge om hvordan nasjonen vurderer et kjøleskapsmerke på en skala fra 1 til 7.

DELTA I DISKUSJONEN

Annonse: